Din unike inngang til tegning

Tegning blir ofte forstått som en teknikk – noe man lærer, trener på og gradvis blir bedre i. Men tegning er også noe mer grunnleggende. Det er en måte å se, undersøke og forstå verden på. En måte å tenke med hendene.

Gjennom flere år som lærer i illustrasjon har jeg sett at mennesker nærmer seg tegning på svært ulike måter. Noen trives best med tydelige rammer og konkrete oppgaver. Andre trenger mer åpne rom der idéer kan utvikle seg underveis. Noen finner glede i observasjon og det å se det som er foran dem. Andre drives av fantasi, fortellinger og det å skape noe som ikke finnes fra før.

Disse forskjellene har gjort meg mindre opptatt av én riktig metode for å lære å tegne. I stedet er jeg opptatt av å skape oppgaver som tilbyr ulike innganger til den skapende prosessen. Oppgavene er ikke målet i seg selv. De er dører inn til utforskning, konsentrasjon og oppdagelse.

Når jeg utvikler undervisningsopplegg, forsøker jeg derfor å lage romslige rammer som gir plass til ulike måter å arbeide på. Noen oppgaver bygger på observasjon og langsom oppmerksomhet. Andre inviterer til fantasi, fortelling eller eksperimentering. Noen gir tydelige begrensninger, mens andre åpner for større frihet. Felles for dem er at de skal gjøre det mulig å bli værende i prosessen lenge nok til at noe eget kan oppstå.

Målet er ikke at alle skal tegne likt, bruke de samme teknikkene eller komme frem til de samme resultatene. Målet er at deltakerne skal få erfare seg selv som skapende mennesker. At de finner sin egen vei inn i tegningen, og opplever den særegne tilstanden av fordypning, nærvær og flyt som kan oppstå når man er fullt til stede i arbeidet. 

Kristine